Siden sensommeren i fjor har jeg trent etter filosofien til Joe Friel (som igjen er basert på filosofien til Tudor Bompa) som beskrevet i Cyclist’s Training Bible. Treningen er sentrert rundt innsatsuker og hvileuker, hvor hvileukene er minst like viktige som selve treningen (som Friel sier: ingen har noensinne vunnet et sykkelritt ved å være så sliten som mulig til start). Hver periode med innsats avløses av en kort periode med hvile hvor kroppen får tid til å restituere seg. Neste innsatsperiode skal være enda hardere og på den måten blir kroppen gradvis tvunget til høyere nivåer gjennom superkompensasjon.

Dette er første gangen jeg bruker et fokusert treningsopplegg og jeg er spent på resultatene. Foreløpig er det for tidlig å si noe konkret om fremdriften er bedre enn i fjor, men melkesyretesten fra forrige hvileuke gir i det minste en antydning om at retningen ikke er gal.  Under ser du fremgangen i treningen så langt, hvor den første perioden har veldig lite fokusert trening (overgangsperiode fra rittsesongen som sluttet i oktober) og det deretter tar seg opp med fokusert periodetrening. Timetallene er ikke inklusive ustrukturert trening (diverse sykling til/fra jobb, osv) som pr uke pleier å utgjøre 3-4 timer ekstra.

Og for de som lurer: den ene hvileuken ble veldig hvilete pga. sykdom.

Treningsperioder