For å kvalifisere meg til RAAM, har jeg valgt å delta i Sebring 24-timersritt i Florida. I løpet av 24 timer må man ha syklet 425 miles, dvs. 684 km, på floridanske landeveier og bilbaner. Sebring er normalt åstedet for 24-timers bilbaneløp, men en gang i året arrangerer de ultrasykling der og tar i slengen med seg RAAM-kvalifisering for de som ønsker.

Rittplanen er som følger:

1. 3 runder på bilbanen, hver av dem på 3,3 miles (5,3 km)
2. deretter bærer det ut på landeveien på en sløyfe på 89 miles (143 km)
3. sløyfen tar oss tilbake til bilbanen, og vi begynner på en ny sløyfe som er 11 miles (18 km). Denne kjører vi på til det blir mørkt.
4. natten tilbringer vi på bilbanen, hvor små glødepinner markerer hvor vi skal sykle

425 miles på 24 timer gir en snittfart på 17,7 miles/t (28,5 km/t). Da tar vi ikke hensyn til stopp for å fylle vann, mat, tisse, fikse punkteringer, osv. Effektiv snitthastighet må være over 30 km/t for å gi litt tid til alt dette. Heldigvis er terrenget i Florida flatt. Jæren er til sammenligning kupert og oppstykket. Florida er med andre ord veldig flatt. Jeg håper at det, kombinert med gode vindforhold (0 m/s), skal gi meg overtaket på klokken.

Jeg har syklet i 24 timer én gang før, i Paris-Brest-Paris, og da var det 27 timer i strekk. På den tiden tilbakela jeg 525 km. Vi hadde godt med pauser underveis pga. kravet om å stemple inn på kontrollstasjoner. I tillegg regnet det hele veien, og terrenget var hele tiden småkupert (noe verre enn Jæren). Jeg har derfor visse forhåpninger om kunne klare 130 km ekstra når det er helt flatt og forhåpentligvis bedre vær. Men det vil bli tøft.

En veldig stor utfordring blir å holde meg våken. Jeg har sovnet på sykkelen en gang før, under Jotunheimen rundt i 2007, og måtte klapse meg selv i ansiktet under Paris-Brest-Paris for å ikke sovne på slutten av 27-timers-økten. Heldigvis er de siste 12 timene på bilbanen, under kontrollerte forhold og forhåpentligvis med nok av ting å fokusere oppmerksomheten på.

Som støtteapparat har jeg med min samboer, Cathrine. Hun kommer til å sørge for mat, drikke og (viktigst av alt) oppmuntring underveis. Jeg tror jeg kommer til å trenge mest av det siste…