Navnet mitt er Jens Glad Balchen, og jeg har vært syklist i noen år nå. Interessen for sykling tok til etter at jeg kjøpte min første landeveissykkel i 2002. Det ble med et par hundre kilometer den sommeren, men året etter flyttet jeg til Australia og fikk helt nye muligheter.

Etter halvannet år i Australia var jeg blitt klar for Den store styrkeprøven (Trondheim – Oslo). Ved hjemkomst meldte jeg meg inn i CK Sør og deltok for første gangen i Styrkeprøven i 2005. Siden den gangen har det blitt deltagelse hvert år, med stadig forbedret resultat.

Underveis har jeg blitt kjent med mange hyggelige syklister, og det var gjennom en av disse at Paris-Brest-Paris ble aktuelt som sykkelritt. Vi var en gjeng som fullførte dette i 2007, og har planer om å arrangere våre egne kvalifikasjonsritt og gjennomføre igjen i 2011.

På vei hjem fra treningsleir i Belgia fikk jeg også høre om Race Across America. Jeg tenkte umiddelbart at det var noe jeg ønsket å gjennomføre, uten helt å vite hvordan det skulle gå til. Jeg var nok litt overmodig og sa at planen var å gjøre det i 2008 (det gikk jo ikke), men nå er jeg underveis!

Stikk i strid med hva en skulle tro, så har jeg oppdaget at det egentlig ikke er syklingen jeg setter pris på. Ikke misforstå — jeg synes sykling er gøy, avslappende og spennende på en gang, men det gir ikke nok til å holde ut ett, to eller tre døgn i strekk på sykkelsetet. Det som virkelig gir meg noe under et ritt, er å kunne krysse målstreken og vite at jeg har fullført.

Jo lenger rittet har vært, jo bedre er følelsen av å krysse målstreken.